Etter den uventede suksessen med «Hyper Hyper» året før, fulgte Scooter raskt opp med «Move Your Ass!» i 1995. Dette skulle bli den første av hele 4 singler dette året.
«Move Your Ass!» fortsatte omtrent der «Hyper Hyper» slapp, med den samme type ropingen til den samme publikumsbrusen. Rent psykologisk, og kanskje litt i underbevisstheten, tror jeg at det å ha fake publikum i sanger gir artisten et såkalt social proof (sosial anerkjennelse). Lytteren oppfatter det som om at dette bandet allerede er driiitpopulært, og hvis andre liker dem, «må jeg også sjekke det ut».
I 1995 var jo dette et faktum, og Scooter hadde ikke trengt å ha publikumslyder i bakgrunnen for å vise at de var populære. 700.000 solgte av «Hyper Hyper» i Tyskland alene, snakker for seg selv.
Selv liker jeg de Scooter-sangene med publikum i bakgrunnen, fordi det setter en spesiell stemning. I senere år har denne effekten blitt misbrukt og overbrukt av en rekke wannabes, men på midten av 90-tallet var alt dette fortsatt ganske nytt.
Rumpeminner fra 90-tallet (foruten Pyton)
Jeg kan enda huske at jeg trodde de superraske «keyboardlydene» i «Move Your Ass!» ble spilt live i studio under innspillingen av låten. Gjett om jeg hadde mye å lære om hvordan denne typen musikk ble laget! Men kult var det uansett! 😀
Som 10-åring i 1995 syns jeg kombinasjonen av alt dette, samt det faktum at de skrek «Ass!» i hele sangen, var dødskult, og litt «forbudt». Til og med det norske folk satte pris på Scooters hyllest av bakenden, med en 6. plass på VG-listen som beste plassering her i landet. 4 hakk bedre enn «Hyper Hyper».
Fra Mega Dance-samlingen min kan jeg berette at «Hyper Hyper «var den siste av i alt 20 låter på Mega Dance 5, og jeg kan tenke meg at de som mekket disse CD’ene tenkte: «Hvorfor ta sjansen på å gi disse sære, ukjente nykommerne fra Tyskland en bedre plassering, liksom? Med denne særegne ropestilen så kommer nok dette bare til å bli en døgnflue…» Innen Mega Dance 6 kom ut, hadde «Move Your Ass!» blitt så populær at de ikke hadde noe annet valg enn å plassere den som nr. 1 på CD’en, som et av de store trekkplastrene.
Hør «Move Your Ass!» og la 90-talls-nostalgien fylle deg fra topp til tå! En ekte klassiker dette! 😀
Scooter – Move Your Ass! – It’s nice to be important, but it’s more important to be nice!
Egne Remixes-singler
Ahh, i disse gode gamle dager var det vanlig å gi ut egne «Remixes»-singler i tillegg til den vanlige singelutgivelsen. «Move Your Ass!» fikk en egen Remixes-singel med hele 7 remixer! Ikke bare ga de ut ekstra singler i forbindelse med samme låt, men de stappet dem fulle av innhold også. Det var virkelig tider!
Scooter – Move Your Ass! REMIXES
– Et samlerobjekt jeg ikke klarte å skaffe meg før «en del» år senere.
Uansett, de aller fleste remixene av Scooters sanger har ikke vært spesielt interessante for meg. Det sier seg jo kanskje selv, fordi det er snakk om andre artister som kommer inn og gjør «sitt verk» av låten. Man må virkelig like den andre artisten sin stil hvis man skal like remixen. Derfor syns jeg ingen av remixene til «Move Your Ass!» er veldig interessante, selv om flere av dem er «helt ok». Den beste er helt klart Ultra-Sonic sin (kanskje fordi deres stil minner mest om Scooter sin, ettersom Ultra-Sonic utvilsomt var en av de største inspirasjonene bak «Hyper Hyper».)
Som en B-Side på singelutgivelsen av «Move Your Ass!» lagde Scooter en låt som kan sies å være en slags forhistorisk hard-trance-klassiker: «Back In Time». Selv oppdaget jeg ikke denne låten før i 1998, da Scooter ga ut sitt første «Best of»-album. Så hvis du har 7 minutter på deg, kan du kose deg med litt tidlig Scooter-trancekvalitet:
Scooter – Back In Time – We still remember…
Neste uke tar jeg for meg Scooters 3. singel; Friends… Et innlegg som vil inneholde en helt fersk overraskelse! 😉
