Penger, penger, penger. Du elsker dem når du har dem og hater dem når du mangler. Akkurat som med sex, ikke sant? 
Vel, akkurat som med alt du vil ha, som du føler du mangler.
If you seek financial well-being for yourself, you must praise it, wherever you see it. – Esther Hicks
Når du observerer økonomisk velvære hos andre, spesielt hvis det er snakk om litt overdådig velvære, hender det noen ganger at du fordømmer det? Hvis du gjør det, fordømmer du samtidig ditt eget velvære.
Dette betyr ikke at du trenger å tilbe de aspektene som ikke resonerer med deg, men ikke kast bort energien din på å fordømme dem. Snu istedet oppmerksomheten til de aspektene du kan sette pris på, og dette i seg selv vil snart bidra til å tiltrekke mer velvære inn i ditt eget liv.
Legg merke til at hvis du ønsker større overflod mens du tenker negativt om dem som allerede har det, setter du motstridende intensjoner: «Jeg vil ha mer overflod/Jeg hater overdreven overflod» – som betyr at du ikke kan eller vil få fremgang. Du vil bare fortsette å manifestere mangel og begrensninger.
Se for deg noen som har en grad av overflod som plager deg på et nivå. Forestill deg eksempelvis en velstående administrerende direktør som fikk betalt det du følte var en overdreven kompensasjon, trass i at bedriften tapte penger. Tenk deg videre at denne direktøren brukte penger på overdådig luksus som fancy biler, dyre ferier, en stor villa og en stab av tjenere. Se etter et frø av takknemlighet innenfor dette bildet – og utvid det.
Synes du det er vanskelig å sette pris på noen i denne situasjonen? I så fall; la oss tilnærme oss dette fra et annet perspektiv. Tenk deg at noen som lever på mindre enn 5 kroner dagen, som ikke har tilgang til rent vann eller faste måltider, gjør denne samme øvelsen. Hun har valgt deg som et eksempel på noen som lever en overdådig livsstil. Din livsstil virker utrolig velstående for henne, langt utover noe hun har hatt kjennskap til i sitt liv og tilsynelatende uoppnåelig for henne. Ville du forventet å bli dømt strengt av henne for å ha det hun ikke har? Ville du forventet av henne å fordømme deg som en hjerteløs og grådig jævel? Hvordan ønsker du at hun skal føle om deg?
La oss nå returnere til den opprinnelige øvelsen. Sett deg selv i direktørens sted. For deg føles denne livsstilen normal, ikke overdådig eller overdreven. Sånn som du ser det er det mange som lever i mangel og knapphet. Du vet du ikke kan hjelpe dem ved å forenes i mangel. Du kan være raus med dem selvfølgelig, og du gjør det i den grad det føles bra, men du ønsker ikke å gi så mye at det får dem til å føle seg mindreverdig, gjør du? Istedet vil du heller inspirere andre til å skape sin egen lykke, hjelpe dem der du kan, men være forsiktig med å frata dem deres egen kreative kraft.
Ikke kjemp mot overfloden du ønsker, spesielt når du ser den hos noen andre. Prøv heller å forholde deg til denne personen på samme måte som du ønsker at de som lever med større mangler skal forholde seg til deg; som et eksempel på håp og muligheter, ikke et perfekt eller feilfritt eksempel, men et eksempel likevel.
