I går kveld ga jeg meg selv utfordringen av å lage en ny sang innen 24 timer. Den ble ferdig på under 10! Jeg begynte i går kl. 23, satt hele natten gjennom og kunne kl. 8:53 konstantere at verket var så godt som ferdig.
Hvis du ikke leste det originale innlegget, gjør gjerne det for å få hele sammenhengen.
Sjekk ut det ferdige resultatet her:
For første gang av mine opplastinger: Nå også i HD!
Her er et lite sammendrag av mine siste ~12 timer – en slags «bak kulissene» på hvordan en sang blir laget (av meg).
The Panic: Jeg hadde hatt idéen av å gi meg selv en slik 24-timers-utfordring på bloggen noen uker. Jeg tenkte det var en utmerket måte å tvinge meg selv til å komme i gang med musikkmekkingen igjen. Men like etter innlegget ble publisert, ble jeg selvsagt grepet av angst. «Hadde jeg litt vel høy selvtillit nå? 24 timer?! Hva hvis jeg ikke klarer det? Det kommer til å bli jævlig latterlig, nå som ‘alle’ vet det.» Men jeg la fort de verste tankene på hyllen og tenkte: «Dette skal jeg klare!»
Synthriffet: Det første jeg gikk løs på, var hovedsynthriffet. Det var dette jeg hadde en viss idé til på forhånd, men jeg ANTE ikke om jeg kom til å treffe de riktige tonene for å få det til å bli som i hodet mitt. Jeg hadde heller ikke ofret mange tanker til hvordan selve strukturen på låten skulle være. Det tok meg over en time å få komme opp med det ferdige resultatet av synthriffet alene, men da var jeg endelig i gang! 
Vokal: På grunn av mitt eget dommedagssnakk i forrige innlegg, kombinert med dagens dato, fikk jeg også fort idéen om at tittelen på låten burde ha noe med nettopp verdens ende å gjøre. Men jeg ønsket meg veldig gjerne en vokal. Aller helst skulle den vært kvinnelig, men jeg skjønte uansett at ingen vokaler ville være å oppdrive på denne tiden av døgnet… Eller? Plutselig fikk jeg idéen av å google «voice generator» og voila! Jeg hadde min vokal, riktignok en dude, men han klarte å si ordene «End of the world» på en overbevisende nok måte til at det var greit. Jeg måtte forøvrig pitche stemmen litt ned for å dra den litt ut, slik at det passet bedre inn i låten. Derav den litt dype stemmen.
Trommene: Nettopp fordi trance er beryktet for å ha relativt enkel struktur på trommer, og fordi jeg har et øye for detaljer, pleier jeg som regel å gjøre en big deal ut av trommene. De er sjeldent rett frem («ohn tss, ohn tss, ohn tss») uten noen former for sprell eller finurlige detaljer. Men denne gangen hadde jeg bestemt meg for å kjøre det noenlunde enkelt og bruke et minimalistisk oppsett: Et kick, én open hi hat, én closed hi hat, ett clap, osv. Altså ikke pøse på og gjøre det komplisert, som jeg ofte pleier. Og det syns jeg funket i denne låten. Nå hadde jeg altså strukturert første omgang av synthriffet og trommene sammen. På tide med en innledning:
Innledningen: Også her kjørte jeg det enkelt denne gangen, med kun 2 string-partier oppå hverandre. Men det ble litt tamt i lengden, så etterhvert la jeg til et lite synthparti, som også gjentar seg etter hovedsynthriffet og i breaken midt i sangen. Litt «ujevn» dunking i den første oppbyggingen til synthriffet er gjort bevisst, for å ‘demonstrere’ at det er en stund siden sist og jeg derfor er litt ute av trening, men hey, det kommer seg. 
Breaken: Jeg visste at jeg ikke ville gjøre ting altfor enkelt og «sluntre unna». Dette var en produksjon jeg kom til å få oppmerksomhet for (fordi jeg blogger om den), så her gjaldt det å dra til med litt gamle Sindre-kunster. Tanken på et lite pianoparti var dermed ikke langt unna, og jeg ble ganske så fornøyd med hvordan det ut-spilte seg! *Badam-bisj!* …Så var det bare å kombinere alle detaljene i bakgrunnen også da, den innledningssynthen som skrur seg sakte ned, og for ikke å glemme den nye som skrur seg opp etter pianoet, som skal få det til å ta enda mer av på den andre omgangen med synthpartiet:
Avslutningen: Og når man har kommet så langt, er mesteparten av jobben allerede gjort. Som regel er det bare å copy and paste det man allerede har laget fra før, tidligere i låten, og så bare passe på at småting passer sammen i forhold til hverandre. Jeg bestemte meg for å la synthpartiet gå (sammen med trommene) én ekstra gang på slutten, hvor jeg la inn en kombinert avslutning med trommene også, etterfulgt av en aller siste «End of the world» fra vår ivrige, dog flinke voice-mann.
Konklusjon: Med sine 2 minutter og 59 sekunder, er dette den eneste låten jeg kan komme på som er under 3 minutter, av de jeg har laget. Men jeg ser det er en trend om dagen å lage korte låter, så nå føyer jeg meg inn i rekken. Det kan jo bli for mye av det gode også.
Alt i alt må jeg si meg fornøyd med resultatet. Jeg har hørt gjennom låten flere ganger for å rette på småting og evt. legge til noe, men nå føler jeg meg ferdig med den. Klart, alt kan alltids gjøres bedre, men jeg er fornøyd (ellers hadde jeg ikke gitt meg enda.)
Til slutt vil jeg bare si at selv om dette var en rask produksjon, hører det unntakene til, og det er ikke så lett å lage trance som mange skal ha det til. For det første må man kunne lage en melodi, og helst en litt dyp melodi, med sjel og følelser. I tillegg er man faktisk et enmannsorkester når man lager dette. Absolutt alle elementer styres av én person. Det er ingen dedikert trommis, keyboardist, gitarist, vokalist, etc. Det er mye å holde styr på, men det er det som er gøy. Å ha full kontroll selv, og bestemme hvordan det skal bli.
Så da gjenstår det bare å konkludere med at hverken jorden eller mine musikkmekkingsskills gikk under denne gangen heller. (I hvert fall hvis jeg skal være litt subjektiv når det kommer til skills.)
Hva syntes du om det ferdige resultatet? Jeg blir veldig glad for «likes» på både YouTube og Facebook hvis du syns jeg har gjort en bra jobb. Jeg tar også imot tilbakemeldinger på mail dersom noen ønsker å komme med en utdypende kritikk/anmeldelse/kommentar.
Nå vet jeg om en som snart skal ta seg noen timer på puten! 
