Snu det negative til noe positivt

Det slo meg for noen dager siden hvordan våre sterke negative opplevelser ofte får en positiv innvirkning senere i livet. Det som satte tankene i gang var et intervju på 60 Minutes med den amerikanske skuespilleren Dennis Quaid, som opplevde at hans nyfødte tvillinger ble feilmedisinert og fikk en kraftig overdose av et blodfortynnende middel for voksne. Dette førte til at de nesten døde. Og kan dette skje på et av de fineste og beste sykehusene i Hollywood, så kan det skje overalt. Og det er nettopp det det gjør.

Etter denne dystre opplevelsen har Dennis og kona dedikert mye tid til å gjøre noe med saken. Flere folk dør i USA som følge av feilmedisinering enn i trafikken. Og likevel er det ingen som snakker om dette eller ser ut til å ville gjøre noe med saken.

Ofte engasjerer man seg først når man utsettes for noe. Det er en ganske naturlig del av det å være menneske. Vi blir vanligvis dradd i mange retninger og blir oppfordret til å støtte både det ene og det andre. Det kan bli overveldende noen ganger. Men hvis noen nær deg plutselig utsettes for noe (katastrofe, sykdom, ulykker, e.l.) så forandrer perspektivet seg og man blir mer bevisst og engasjert i den gjeldende saken. Noen skriver kanskje en bok om noe de har opplevd, for å bearbeide smerten og sorgen, samtidig som det kan gi håp, oppmuntring og inspirasjon til andre. Det er en flott måte å snu noe negativt til noe positivt på.

Gjør det beste utav det. Innse at sorg, smerte, savn, tap, tragedier og alt negativt er her for en grunn: For å gi en kontrast. For å gjøre det klart hva vi egentlig ønsker. For at vi kan være takknemlige for alt det gode. Vi vet nemlig at det kunne vært verre. Vi velger gjerne å tenke minst mulig på det, men innerst inne vet de fleste av oss hvor heldige vi er. Å leve i en lykkeverden hvor alt går vår vei og ingenting dumt skjer, høres kanskje bra ut ved første ørekast. Selv har jeg store problemer med å tenke meg hvordan en sånn verden kunne fungert. Jeg er glad jeg lever i en verden av realisme.

I noen tilfeller kan negative opplevelser hjelpe med å finne seg selv. Etter å ha kommet seg gjennom en negativ periode, vier mange livet sitt til å hjelpe andre i samme situasjon. Kanskje gjør de dette til sin karriere. Kanskje det kan hjelpe noen fra å gå i en demotiverende jobb til å jobbe med noe som virkelig engasjerer, og som gir mening.

For å ta noen eksempler fra mitt eget liv: Renate kom forleden og sa at dersom hun noengang ble kvitt hudproblemene hun har slitt med i snart et år, så skulle studere for å bli hudpleier, og vie livet sitt til å hjelpe andre i samme situasjon. Jeg foreslo at hun i tillegg kunne starte en blogg om hudpleie, for ikke å snakke om sin egen hudpleiekjede. Som vanlig bare så hun rart på meg. :?

For min egen del innså jeg at det er nettopp dette jeg har tatt steget ut og gjort selv også. Jeg har jo slitt meg gjennom 4 forskjellige slavejobber som jeg ikke fant noen mening i, og lurte på om det virkelig var sånn livet skulle være. Jeg fant aldri ut hva jeg ville her i livet, og endte derfor på den noe merkelige linjen tegning, form og farge på VGS, for så å konstantere at jeg aldri kom til å sitte meg på en skolebenk igjen om jeg så fikk betalt for det. Jeg var lei. Jeg så ingen mening i å ta høyere utdanning bare for å ta «høyere utdanning». Det kunne fort ende med å bli like bortkastet som VGS.

Dermed ble jeg en hjemmeværende dankdriver på fulltid i noen måneder, før jeg omsider fikk min første jobb. For å gjøre en lang historie kort så hadde jeg 4 forskjellige jobber før jeg sa «Nok er nok!». Det å ha en jobb bare for å tjene penger ga ikke noe mer mening enn det gjorde å sitte hjemme og mekke musikk. Tvert imot. Det å være kreativ med noe jeg liker har derimot alltid vært en fornøyelse. Enten det gjaldt musikk eller skriving eller andre ting.

Og plutselig skjønte jeg. Hvorfor ikke dedikere tiden min til å hjelpe andre som syns det er noe «galt» med verden, men ikke skjønner helt hva? Been there, done that. Derfor bestemte jeg meg for å kombinere kreativitet, skriveevne, PC og internett for å få ut et viktig budskap til det norske folk: Det finnes muligheter. Jeg har selv vært der, og satte et eksempel mens jeg bygde opp mitt eget eksempel. Altså Glabladet. Jeg ble ikke tatt så veldig alvorlig i starten, naturlig nok. Her kom det en fyr fra «nowhere», uten så mye peiling på det å drive en nettside, og uten så mye erfaring som selvstendig næringsdrivende, og oppfordret alle andre til å gjøre det samme?! Hørt på sånt’a gitt.

Men jeg var bestemt. Og jeg er bestemt. På denne måten greide jeg å snu negative arbeidserfaringer om til noe positivt, og prøver å nå ut til andre i samme situasjon. Jeg opplyser simpelthen om at det finnes andre muligheter, men at det noen ganger krever et drastisk steg – nemlig å gå sine egne veier og starte for seg selv. Men med internett trenger ikke investeringen bli større enn bestilling av et domene og hosting. I tillegg skriver jeg inspirerende artikler om det med å finne sine lidenskaper og livsformål, sånn at man lettere kan finne ut hva man egentlig vil. Fremover kommer jeg til å skrive enda mer om dette, med en målsetting om å hjelpe flest mulig mennesker til å «finne seg selv». For ikke å si «skape seg selv». Ta et bevisst valg om hva man vil gjøre, og deretter gjøre det.

Ingen skal trenge å være fastklemt i en jobbsituasjon de ikke trives med. Jammen er jeg glad jeg hadde de 4 slavejobbene mine, så jeg fant ut det. Hadde noen av de vært bare «litt gøyere», er det ikke sikkert jeg noengang hadde tatt steget ut og innsett at selv om kanskje trivselen er tilstedeværende, så er det likevel en dårlig idé å inngå en avtale om hva en time av tiden min er verdt. Jeg vil ikke selge tiden min for småpenger og atpåtil ikke trives med det jeg gjør. Da er det bedre å ha sjansen til å tjene penger basert på hvor mye verdi jeg selv kan tilby omverdenen. Jeg tar ansvar for egen inntekt og trives med det. Det er ikke så vanskelig som det kan høres ut.

Vi har alle levd hver våre liv og hatt hver våre erfaringer. Ingenting er likt for alle. For min del innser jeg at de kjipe jobbsituasjonene var den negative opplevelsen som hjalp meg til å være der jeg er i dag. For dette er jeg evig takknemlig. Jeg har virkelig snudd det negative til noe positivt. For andre kan det være helt andre ting som oppleves negativt, før man finner ut at noe godt kan komme ut av det hele. De fleste av oss har opplevd både gode og vonde ting, noe som er bra. Det hjelper til med å gjøre det klart hva man vil og ikke vil. Så sant man reflekterer litt over det som skjer underveis.

Jeg ser stadig eksempler på folk som har vært tilsynelatende uheldig i livet, som likevel kommer seg opp igjen og klarer å leve et bra liv. Kanskje nettopp fordi de fikk den erfaringen. Det kan være vanskelig å akseptere i begynnelsen, men det var nok en mening med det. Noen ganger går det bare litt tid før man klarer å se det. Men den tiden vil passere uansett. Vil du bruke den tiden på å dvele ved fortiden og tenke destruktive tanker, eller vil du bruke den på å gjøre det beste du kan for å snu erfaringen om til noe positivt, som potensielt kan komme tusenvis av andre tilgode i det lange løp?

Legg igjen en kommentar