Jeg husker en gang for lenge siden, i kommentarfeltet mitt, tidlig i bloggens levetid. Det var en person som skrev noe sånt som at han hadde utforsket siden min i 40 minutter og sa: “Beklager, men det blir nok med denne ene gangen”. Deretter begynte han å ramse opp alle grunnene til at bloggen min ikke holdt mål.
I mitt svar valgte jeg å være helt ærlig, og sa:
“Flott. Ingenting er bedre enn å luke ut de leserne jeg uansett ikke trenger. Beundringsverdig at du faktisk sa ifra! Ha et videre beundringsverdig liv!”
Jeg hørte aldri mer fra vedkommende, så han holdt muligens sitt ord. Derimot var det en annen i kommentarfeltet som reagerte på mitt tilsvar. Hun skrev:
“Enig i at han var ganske negativ, Sindre, men denne kommentaren fra deg ble jeg litt sjokka over! Du trenger vel alle lesere du kan få – i hvert fall hvis du anser denne bloggen for business som du selv sier?”
Etter min mening kan et slikt utsagn bare komme fra en person som ikke tenkte klart i gjerningsøyeblikket. Jeg trenger absolutt overhodet ikke alle lesere jeg kan få. Jeg vil ikke ha alle lesere jeg kan få. Jeg tror en skremmende stor prosent av “alle leserne jeg kunne fått” hadde gitt meg langt mer trøbbel enn de var verdt.
Ved å skrive mine blogginnlegg på den måten jeg gjør, samt å fokusere på de temaene jeg gjør, tiltrekker jeg meg stort sett de “rette” leserne, og det er de jeg vil ha. Jeg vil derimot ikke ha noe å gjøre med usaklige/utakknemlige mennesker som prøver å dra ned nivået, enten ved klaging, syting, drittslenging, usaklige påstander eller irriterende oppførsel generelt.
Enhver leser er en potensiell kunde. Enten nå eller i fremtiden. Det betyr ikke at jeg tror at ALLE leserne mine kunne vært kunder (selvfølgelig), men enhver leser kan jo i teorien bli det. Så ja, jeg blir faktisk glad for å luke ut “ugresset”. Jeg vil absolutt ikke jobbe med “alle kundene jeg kunne fått”. Det strider jo imot hele grunnen til at jeg valgte å gå mine egne veier i utgangspunktet. Jeg er i en posisjon til å selv velge hvem jeg vil jobbe med, og min kundeservice er i utgangspunktet hyggelig mot alle, men hvis jeg får dritt fra en kunde (eller leser) trenger ikke vedkommende å forvente noe spesielt hyggelig fra meg heller.
I’m just sayin’… Som regel ignorerer jeg bare tullinger som syter og klager, men noen ganger kommer jeg gjerne med et tilsvar. Jeg gjør min del for å opprettholde Law of Attraction ovenfor andre. Det vil si at hvis du er hyggelig og selvUhøytidelig mot meg, er jeg det samme mot deg. Hvis du er veldig formell og seriøs mot meg, vil jeg prøve å være det samme mot deg (dog kan jeg ikke alltid dy meg… Jeg takler ikke å være formell over lengre perioder… Det er som å begynne å tenke på en morsom vits i begravelsen til tante Olga – det kan fort bli klin umulig å la vær å flire…)
Og hvis du oppfører deg som en komplett idiot mot meg, så kan du egentlig dra en viss plass for alt jeg bryr meg. Min “hyggelighet” kommer altså med et forbehold: Jeg forventer det samme av mine kunder. Det er jo ikke vanskelig. Det er bare snakk om normal folkeskikk.
Så, hvorfor skriver jeg dette innlegget? Pleier dette å være noe “problem”? Svaret er nei! Alle kundene jeg har jobbet med til nå har vært eksepsjonelt hyggelige. Men det har hendt at jeg har hørt fra lesere og bloggekursdeltagere som har klaget over småting. Så, basically skriver jeg dette innlegget for mine fellow bloggere, tjenestetilbydere, produktutviklere, men også folk i “vanlige” jobber, som f.eks. kassen på Rimulf. I’m just sayin’… Kunden har absolutt ikke alltid rett, og hvis du er i en jobbsituasjon som krever at du må ha den innstillingen; finn deg noe bedre og hev dine standarder i livet umiddelbart. Så lenge du tar til takke med det du får, sender du ut et klart signal til universet om hva som er “greit” for deg, og du vil slite unødvendig med å komme deg opp fra gjørmen.
Jeg skriver dette fordi du ikke skal ta det så tungt når du mister lesere, abonnenter og kunder. I går f.eks… Jeg fikk en ny deltager på bloggekurset jeg tilbyr. Et kurs jeg har brukt mye tid og krefter på å sette sammen til å bli så bra som mulig for folk som enda ikke er bloggere eller kjent med teknologien som kreves. Hun benyttet anledningen til å skrive en kommentar til hvorfor hun meldte seg ut like fort som hun meldte seg inn:
“Gratis? Hørtes ikke slik ut”
LOL. Ja, jeg henger ut anonyme deltagere av kurset mitt. De er jo anonyme. Men seriøst. Ja, jeg reklamerer for at bloggekurset er gratis (so sue me – det ER jo gratis!) men selvfølgelig må man beregne at det vil koste litt å opprette eget domene og webhotell…! BLOGGEKURSET er jo fortsatt gratis, men hvis man ønsker å faktisk skaffe seg en blogg på eget domene, så MÅ man forvente noen utgifter.
Og her er vi ved sakens kjerne. For meg, og for 95% av folk flest, så er dette en selvfølge. Men faktum er at noen kunder rett og slett er dumme! Og noen igjen, på grensen til komplette idioter. Men det er normalt. Det er jo bare å se på verden generelt. Det er en salig blanding av masse rart på denne planeten. Du kan ikke forsikre deg om at du ikke må hanskes med en og annen arrogant liten Hitler i blant, men du kan faktisk si nei, når det skjer.
Jeg var meget fristet til å komme med et lite tilsvar til vedkommende. Det er ikke sikkert det hadde blitt det høfligste jeg hadde skrevet. Men jeg lot være. Hun hadde aldri blitt noen god kunde uansett, og jeg slapp billig. 
Er dette innlegget et tegn på at jeg er utakknemlig? Selvfølgelig ikke – jeg elsker å jobbe med kunder, og de fleste jeg har jobbet med kunne helt sikkert bekreftet at vi samarbeidet tett og nært, og at jeg strakk meg langt for å gjøre dem fornøyd og faktisk ga dem den hjelpen de hadde bedt om (pluss litt til!)… Dette er bare ment som en påminnelse til andre i min situasjon om hvilken mentalitet det lønner seg å ha for å lykkes i samarbeidet med kunder, lesere og abonnenter.
Husk at kunden er like mye “avhengig” av deg som du er av dem, og de er faktisk heldige som får jobbe med deg/kjøpe produktet ditt/komme inn i butikken din. Hvis de begynner å bli storforlangen og arrogant, kick dem ut. Du er i business for å tjene penger, men du er ikke desperat… Er du vel?
Til slutt: Don’t worry. Folk flest er faktisk greie. Og du merker fort om det kommer til å funke eller ei. Ikke vær redd for å si nei. Og have fun. Smil til verden, bla, bla, men når verden likevel viser fingeren tilbake, minn deg selv på at du fortjener bedre enn som så.
Du be-du be-du besteeeemmer seeelv… *grufulle minner fra seksualundervisningsfilmen vi fikk se i 5. klasse* 
