Film: Avatar

Jeg skal være den første til å innrømme at da jeg så traileren til Avatar tenkte jeg: «Å nei… Ikke enda en datafilm med teite vesener og fjollete verdener». Førsteinntrykket var at de blå vesenene ikke så realistiske ut og at dette ikke kom til å være noe jeg kunne kjenne meg igjen i eller knytte noen bånd til.

Men da jeg så at det var James Cameron som hadde laget filmen, åpnet det seg automatisk en «Okey, jeg skal gi den en sjanse»-port i hodet mitt. Han har jo bare laget noen av de beste filmene jeg har vokst opp med, som Terminator 2 (som jeg liker bedre enn 1), True Lies og Titanic. Og dette er hans første film siden sistnevnte.

Og min umiddelbare turn-off til denne filmen har blitt til en av de største turn-ons jeg har hatt på kino.

Har ikke du et skittent sinn, din gris, men la oss holde oss til temaet om Avatar, eller hva? :P

Denne filmen er ubeskrivelig. I motsetning til hva jeg først trodde, lurer jeg nesten på om jeg knyttet et sterkere bånd til den spektakulære Avatar-verdenen enn til denne, til sammenligning, kjedelige menneskeverdenen vi lever i. Handlingen føler jeg minner om mye vi har sett før, blant annet hvis vi ser på historien og innvandringen til Amerika, men det spiller faen meg ingen rolle, fordi utførelsen ligner ikke på noe du hadde drømt om at du skulle se noensinne.

Så jeg ville bare skrive denne posten for å anbefale Avatar på det sterkeste til Glabladets lesere. Har du ikke sett den, gå å se den nå! Du kan takke meg senere. ;)

PS. Sørg for å se 3D-versjonen av filmen!!!!! Du kommer til å føle at du er en del av filmen. Joda, du må ta på deg latterlige 3D-briller, men det må alle andre og, og dessuten er det mørkt! Og dessuten kommer du til å være for oppslukt i filmen til å tenke over det.

Legg igjen en kommentar