I dag har Glabladet ettårsdag! Det er nøyaktig et år siden jeg skrev min første post. Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke alle dere som har hjulpet denne siden med å vokse. De siste månedene har bloggen holdt et stabilt lesertall på rundt 13000 unike besøkende som har generert opptil mer enn 112 000 sidevisninger pr. mnd. Ikke verst for en nesten bildefri blogg med til tider tungt, langt, utfordrende, omfattende og krevende innhold.
Minitakketale
- Takk til alle lesere
- Takk til alle som har kommentert
- Takk til alle som har linket til meg fra sine sider
- Takk for all ros, støtte og oppmuntrende feedback
- Takk for all konstruktiv kritikk
- Takk til familien, som i det siste har klart å kutte ned på «Jammen… du skal ikke ha en vanlig jobb, da?»
- Takk til Renate som motvillig «lot meg» begynne med dette og holdt ut så lenge det varte
- Takk til Steve Pavlina, min inspirasjonskilde nr. 1!
- Takk til Peter André Jensen for et fabelaktig bloggdesign – Glabladet hadde ikke vært det samme uten!
- Takk til Noyos og spesiell takk til SolidHost
- Takk til alle annonsører og sponsorer
- Takk til meg selv…!
- …og til alle andre jeg skulle ha glemt.
Fra ubesluttsomhet til bestemthet
Det er godt å se at folk finner noe nyttig i innleggene mine. Et år har gått og jeg føler at jeg bare så vidt har kommet i gang! Dette er det 240. innlegget på denne bloggen, noe som definitivt gjør det siste året til mitt mest produktive på skrivefronten noensinne. Jeg ser en klar utvikling på meg selv gjennom dette året. Jeg har fått en utrolig mye større innsikt og blitt langt mer bestemt på hva jeg vil, enn noen gang før. Dette er fordelen med å skrive om selvutvikling. Når man virkelig fordyper seg i et tema, vokser og utvikler man seg selv også, i tillegg til (forhåpentligvis) leserne.
Min online bloggekarriere kan sies å ha begynt på Webforumet. Mye har forandret seg siden den gang jeg skrev dette innlegget, men det er godt å se hvor mye jeg har fått til av det jeg snakket om allerede fra starten. Når jeg ser tilbake, skjønner jeg at mange tenkte sitt om meg og mine forhåpninger. Den gangen fremsto jeg som ganske usikker i forhold til nå, selv om jeg hadde rimelig klare mål. Nå får jeg nesten daglige henvendelser fra folk som vil det samme som meg, og det er med største glede at jeg kan hjelpe en ny generasjon med bloggere som vil gjøre litt mer nytte for seg enn å skrive om «dagens outfit».
I januar i fjor visste jeg ingenting om de tekniske aspektene ved å drive en blogg. Jeg hadde en haug av spørsmål og små detaljer som jeg lurte på (fler enn jeg har opplevd noen av de mange som har kommet til meg og spurt om hjelp i ettertid). Jeg måtte vite «alt» før jeg bestemte meg. Tenk på all tiden jeg kastet bort. I teorien kunne Glabladet vært startet opp flere måneder før, hvis jeg bare hadde bestemt meg. I ettertid har jeg skjønt (og mast om, i artiklene) at dette er blant de største hinderne for folk som vil starte noe nytt. Når veien virker lang og usikker kan det føles overveldende. Men jeg var selv helt ekstrem på dette punktet.
Så hvis jeg – tidligere kjent som den mest ubesluttsomme typen folk visste om – kunne klare det når jeg ikke hadde PEILING, så kan du også klare det. Samme hva det gjelder. For å bruke eksempelet til Jack Canfield fra The Secret: En bil kan kjøre i bekmørket til en destinasjon den aldri før har vært på, og ikke trenge å se mer enn noen få meter fremfor seg av gangen. Den vil komme frem til slutt. Selv om den ikke så hele veien med en gang. Prøv å ikke tenk på hvor langt du har igjen, og ta et steg av gangen. Tenk deg at du allerede er på destinasjonen din, og begynn å handle i tråd med det som skal til for å virkelig komme dit. Pass på å holde fokuset på riktig sted!
Utfordringer hva prioriteringer angår
En av de største utfordringene mine dette første året har vært å finne en balanse mellom tid jeg bruker på blogging/datarelaterte oppgaver og fritid til å gjøre andre ting, som f.eks. komme seg ut og å være mer sosial, eller bare å hvile og «lade opp» på nytt. Jeg er sikker på at fra utsiden kan det virke som latskap å sitte hjemme og tjene penger til livets opphold ved å skrive på en blogg. Men det kunne ikke vært lenger vekke fra sannheten. Det er ganske utfordrende. Det kan sluke ufattelig mye energi. Det blir fort til at man lever, puster og sover bloggen. Og når man endelig løsriver seg, er tankene ofte fortsatt på «jobb». Jeg vurderer å skaffe meg et eget kontor, utenfor hjemmet, hvor jeg kan gå og jobbe. Sette opp et mer tydelig skille mellom jobb og fritid.
De siste dagene har vært slitsomme. Det siste jeg gjør før jeg legger meg (altfor sent) har med bloggen å gjøre. Det første jeg gjør om morgenen er å sjekke kommentarer og andre bloggrelaterte ting. Noen dager går det i ett med bloggen hele dagen. Det er ikke sunt. Så det hender jeg får den derre «Jeg kunne virkelig trengt en ferie nå»-feelingen. Jeg har den litt akkurat nå. Jeg elsker virkelig det jeg gjør, men selv arbeid man elsker kan være slitsomt når man jobber «feil».
Så målet mitt for år 2 er å oppnå en bedre balanse og ta meg mer tid til å slappe av og gi meg tid til å lade batteriene – for å være litt mer, og gjøre litt mindre. At jeg opplever dette med prioriteringer som litt vanskelig nå, er på en måte helt greit. Heller vanskeligheter med prioriteringer enn å råtne bort i en A4-jobb igjen! Dette kommer seg med tiden – det er jeg sikker på. Det tar tid å finne den mest komfortable måten å jobbe på, og det krever en del eksperimentering. Både med søvnmønster og bloggpostfrekvens.
Uansett, jeg håper å se deg med meg videre på ferden! Nok en gang (kan ikke få sagt det nok): Tusen takk for at akkurat du hjelper meg med å kunne gjøre noe jeg finner mening i! Det er ikke lenge siden jeg trodde denne livstilstanden var science fiction… For meg, i det minste.
Nå bør jeg seriøst gå ut og kjøpe en kake eller noe… (Damn søndag!!) Min egen bursdag kommer riktignok opp til lørdagen igjen, så jeg syns jeg ser en kakefylt fremtid i min glasskule her…! Kanskje ikke så rart heller, når omtrent hele familien har bursdag i januar og februar.
Anyway…
Gratulerer med dagen, kjære bloggen min!
