Personlig utvikling betyr ganske enkelt å utvikle seg på et eller annet område i livet. Her i Glabladet fokuseres det på artikler som skal utvikle deg i positiv retning. Men personlig utvikling kan også være i negativ retning. Og for folk flest er det en mellomting. Likevel går de fleste av oss rundt og drømmer om et bedre liv.
Vil du bli rik? Vil du ha bedre helse? Vil du få flere venner? Vil du lykkes i yrkeslivet? Vil du tørre å snakke foran store forsamlinger? Vil du overkomme en frykt? Da trenger du personlig utvikling. Og da er du på rett sted. Glabladet har et mål om å skrive selvutviklingsartikler i en blogg, samtidig som det etterhvert blir mer og mer en gladnyhetsavis.
Og hvorfor gladnyheter? Jo, fordi folk trenger positive nyheter. Sånn som media presenterer saker i dag, trengs det virkelig et motstykke. Disse tankene var selve utgangspunktet for at dette nettstedet heter Glabladet.no. Samtidig som det var en liten parodi, ligger det et veldig seriøst og gjennomtenkt mål bak det hele.
Hva er galt med den norske presse?
For å svare på det, må man først spørre hva som er galt med det norske folk. Ikke at det bare gjelder nordmenn, men hele den vestlige sivilisasjon. Hvorfor blir hver eneste nyhet presentert så negativt? Alt har en positiv side. Men den er så og si ikke-eksisterende i folk flest sitt sinn.
Verden er jo tross alt som den er. Når man blir født i Norge, vokser man opp i et samfunn hvor man fort legger til seg vaner. Man blir vant til så mye rart. En av tingene man blir litt for vant til i dette landet, er at alt som avviker fra det som er «normalt», må bli møtt med skepsis. Det er derfor folk flest tar til takke med å «følge strømmen», for å unngå at andre skal se rart på oss. Man tar selvsagt heller en vanlig jobb enn å gå sine egne veier. Tenk på hva andre vil tro?
På samme måte vil man bli møtt med skepsis dersom man sier at man vil lage en gladnyhetsavis som vinkler alt i en positiv retning, uansett. Det er man jo i hvert fall ikke vant til i Norge. Men dersom jeg skulle vinkle en «alvorlig» nyhet i en positiv retning, hvordan kan det være verre enn å vinkle det i en negativ retning? (Som media stort sett gjør?)
Jeg setter pris på de få gangene pressen kan vinkle en tilsynelatende negativ/alvorlig sak på en god måte. For eksempel når de intervjuer en overlevende, som kan fortelle at det kom noe godt utav det, eller lignende. Klart at enhver sak har flere sider.
Her er et velkjent handlingsforløp:
- Det skjer en «katastrofe».
- Pressen er på stedet i samme øyeblikk.
- Man serveres overskrifter som «Katastrofe i Ålesund» eller «750 mennesker drept» eller «Stor smittefare i Norge», osv.
- Folk leser/lytter, og lever plutselig i frykt.
Og la det være klinkende klart: Har du et ønske om å forbedre deg på noe som helst aspekt i livet, er det ikke en god idé å leve i frykt. Derfor, så lenge nyheter blir presentert på den måten de stort sett gjør i media, bør du egentlig slutte å følge med på nyheter.
Hvilket liv vil du leve?
Personlig utvikling krever personlig tro på seg selv. Og følelsene våre henger sammen. Lever man i frykt for at bilen kan krasje, huset kan rase, en meteor kan treffe, epidemier kan ramme, osv, går man rundt og er konstant urolig og får ikke fred. Klarer man derimot å tenke kontinuerlig positive tanker, tiltrekker man seg stadig mer positivt, og frykten dabber av. Jeg har tidligere skrevet en del om Law of Attraction og hvordan man bevisst kan få det livet man vil ha, ved å tenke de rette tankene.
Alt henger nemlig sammen. Alt handler om å se nye muligheter du ikke trodde eksisterte, og å føle seg god. Man føler seg ikke god hvis man konstant bekymrer seg. Og det er her Glabladet er ute etter å gjøre en positiv forskjell.
Hat, frykt, sinne, hevnlyst, gjerrighet, skuffelse, dårlig selvtillit og sorg henger tett sammen. Det er en kategori jeg velger å kalle «negative følelser». Jeg har en mistanke om at folk flest er enig med meg her.
Mens derimot følelser som kjærlighet, lykke, håp, giverglede, og å ha troen på seg selv, er «positive følelser». Tror muligens folk flest er enig med meg her også. 
Spør deg selv: «Hvilken av disse gruppene vil jeg tilhøre?»
Og hva tror du du kan oppnå dersom du tilhører en av dem? Svar: Det er ingen grenser. Når man først opplever konstant positive følelser, eller konstant negative følelser, er det ingen grenser for hvor langt ting kan gå. Rike mennesker er gode eksempler på folk som opplever konstant positive følelser. Og det begynte de med før de ble rik! Det var nemlig sånn de ble rik. Mens derimot de som opplever konstant negative følelser, er stort sett de man ser i nyhetene stadig vekk. (Nyhetene har en negative nyheter-fetisj.) De som bare lager problemer og trøbbel. Du vet hvem de er.
Jeg sier ikke at en av disse gruppene er mer riktig enn den andre. Hvem er jeg til å bedømme hva man skal velge? Det blir opp til hver enkelt å avgjøre. Finn ut hva slags liv du vil leve, og finn deretter ut hvilken gruppe du bør tilhøre.
Problemet er at folk flest opplever en konstant blanding av disse gruppene, og dermed får man et konstant blandet liv. Man vet aldri hva man kan forvente, og det kan like gjerne være noe negativt som noe positivt.
Hvordan snu trenden?
Lider man av nyhetsavhengighet, kan jeg forstå at det er vanskelig å kvitte seg med nyheter. Jeg vet alt om det. Jeg likte selv å se på nyheter, og syns fortsatt det er vanskelig å løsrive seg. Men jeg lar det ikke gå inn på meg på samme måte som før. Jeg har så og si sluttet å reagere. Og måten folk reagerer på er så utrolig forutsigbar. Hører man en negativ nyhet, kan man forvente de samme reaksjonene uansett hvor man befinner seg. Dette skrev jeg mer om i Trenger vi nyheter?
Jeg la merke til dette for flere år siden. Jeg begynte å stille meg mange spørsmål angående dette. Etterhvert «visste» jeg hvordan folk kom til å reagere. Jeg blir nesten ikke overrasket lenger. Selv over «veldig alvorlige nyheter». Når jeg ser en sånn nyhet, prøver jeg å se etter det positive ved den. Dette gjorde jeg senest tidligere i dag, da jeg skrev om det pressen omtalte som en «Katastrofe i Ålesund». Mange følte seg støtt av måten jeg skrev på. Hmm.
Hvorfor ikke ta et oppgjør med måten pressen skriver på? Det at jeg ser den positive siden ved en nyhet, bidrar til at jeg og mine lesere lever et bedre liv enn de som lar seg forskrekke og «reagere» på den gamle, forutsigbare, fryktbaserte måten.
Minst 16 mennesker overlevde var bare en forsmak på hva man kan forvente fremover i Glabladet, hva positive vinklinger angår. Glabladet har som mål å være en erstatter for alle de som er lei av at alt er vinklet så negativt hele tiden. Jeg måtte grave ganske dypt før jeg fant ut hvor mange som faktisk hadde overlevd. Det er jo ikke så rart. Det hadde jo aldri appellert til frykten til folk å skrive en overskrift om hvor mange som overlevde. (Derfor tok jeg på meg den oppgaven).
Straks jeg fant ut antall overlevende, begynte jeg å skrive innlegget. Ikke for å støte ålesundere eller andre berørte, men for å vise at det går an å skrive om samme nyhet på en helt annen måte.
Det er helt greit å erkjenne at noe er tragisk for noen, men det må da også være greit å kunne se at ting kunne gått så mye verre, og dermed fokusere på den positive siden?
Gladnyhetene til Glabladet ligger fortsatt et stykke inn i fremtiden. Jeg må ordne et par funksjoner her på siden, før det virkelig kan tre i kraft. Dette var bare en forsmak. Eller en test, om man vil. Jeg fikk en god pekepinn på hva jeg kan gjøre videre, og hva jeg ikke bør gjøre.
Jeg håper folk kan forstå at jeg ikke mener noe negativt ved å vinkle en nyhet på en helt annen måte enn det man er vant til fra før. Det er simpelthen min fremgangsmåte her på Glabladet. Faktisk tror jeg folk vil sette pris på det i lengden. Å vite at når alt ser ut som verst, har man alltids Glabladet; en kilde til gode nyheter og selvhjelpsartikler.
Det finnes alltid håp. Selv når det ser mørkest ut.
