Jeg har en mørk side. Du vil kanskje bli overrasket over å høre at det er en person i livet mitt jeg ikke har vært særlig snill med. Hvis noen hadde overhørt hvordan jeg snakket til ham tidligere, ville de trolig fått meg arrestert for trakassering.
Jeg har vært så slem og ondskapsfull mot denne personen at jeg nesten blir kvalm av å tenke på det. Jeg skammer meg over å tenke på alle de årene jeg brukte på å kritisere ham og sparke han mens han lå nede. Jeg har kalt han forferdelige ting og tråkket på ham – med den hensikt å utrydde selvtilliten hans for å styrke mitt ego.
Hvem er denne stakkars fyren? Hva har han gjort for å fortjene en slik ydmykende behandling?
Offeret i denne historien er meg – mitt indre selv. Gjerningsmannen er også meg – min indre kritiker. Jeg gjorde ikke engang noe for å fortjene en slik radikal kritikk, men jeg ble født inn i en verden hvor negativt selvsnakk er ganske normalt.
Negativt selvsnakk er vanlig fordi de fleste av oss (inkludert meg selv) har vanskelig for å skille mellom stemmen av vår indre kritiker og vår sanne identitet. Når vi tror vi ER den lille stemmen i hodet, lytter vi intenst. Vi har ikke bevissthet nok til å bedømme om våre vante tankemønstre er sunne eller destruktive.
Mange av oss kjører også underbevisste «programmer» som vi ufrivillig installerte i 0-10-års alderen. Hvis mamma eller pappa fortalte oss at vi var «uskikkelige» når vi ikke oppførte oss på et offentlig sted som 4-åringer, er det ikke utenkelig at vårt underbevisste sinn fortsatt driftes via denne falske troen.
Etter egen erfaring vet jeg at den beste måten å stoppe den indre kritikeren på, er å bli bevisst på ham. Når du blir bevisst på din indre kritiker, mister han makten over deg, noe som gjør det mulig å tenke nye og mer hjelpsomme tanker om deg selv, og dermed sette i gang en mer positiv indre dialog.
Det finnes et gammelt, indiansk ordtak om to «ulver» som eksisterer inni oss alle. En av ulvene står for det onde og den andre ulven står for det gode. Ulven som «vinner» er den du mater.
Hvordan snakker du til deg selv? Er din indre stemme kjærlig og respektfull? Eller er den kritisk og fordømmende?
Hvilken «ulv» velger du å mate?
