Takknemlig uten jobb

Mitt livs tilsynelatende dummeste avgjørelse var å ta en jobb på Kiwi. Jeg brøt alle reglene i boken ved å ta denne avgjørelsen. Jeg visste jo innerst inne at jeg overhodet ikke kunne tenke meg noen butikkjobb. Jeg er lagd for noe mer givende enn som så, og burde skjønt at jeg ikke kom til å holde ut lenge i en sånn jobb. Jeg burde skjønt at en annen ville passet bedre til den jobben enn meg. Jeg burde skjønt at ved å ta den jobben, ville jeg ikke vært i en tilfredsstillende livssituasjon.

På denne måten opplevde jeg Law of Attraction the hard way. Fordi jeg ikke følte meg lykkelig innvendig, var det bare et spørsmål om tid før jeg tiltrakk meg verre og verre omstendigheter. Det å gå i en utilfredsstillende jobbsituasjon kan virkelig gå på helsen løs. Man graver seg stadig dypere ned i sin egen grav, og jo lenger tid gravingen har pågått, jo verre vil det bli å komme seg opp igjen og tette hullet.

I underbevisstheten min ville jeg overhodet ikke være der. Det visste jeg innerst inne. I følge Law of Attraction er det ens dominerende tanker og følelser som legger grunnlaget for hva man får ut av livet. Med andre ord var jeg tross alt selv skyld i det jeg opplevde på Kiwi, som til syvende og sist fikk meg til å si opp på dagen. Jeg hadde ikke noe valg. Den indre stemmen i meg hadde talt.

Mitt livs aller dummeste avgjørelse skulle bli til mitt livs beste avgjørelse. Fra og med den dagen skulle jeg selv styre livet mitt på den måten jeg ville, uavhengig av jobb og forpliktelser, og dermed oppnå en dypere tilfredsstillelse og takknemlighet for å leve. Og i dag har jeg det supert hver dag!

Overfladisk eller øh… underfladisk?

Folk er litt overfladiske. Man kommuniserer på en sånn måte at man skulle tro det viktigste i livet var været, sladder og fotball. Folk som ser på seg selv som «gode venner» trenger ikke nødvendigvis å virkelig kjenne hverandre. Man skjuler gjerne ens dypere utgave av seg selv, kanskje av frykt for å ikke bli «godtatt». Kanskje fordi alle andre gjør det. Kanskje fordi man ikke vet bedre.

Den overfladiske utgaven av deg selv tenker sikkert at det var galskap av meg å slutte i jobben for å satse på en blogg. Har jeg noen inntekt? Har jeg noen fremtid? Har jeg noe begrep om hva i huleste det er jeg driver med? Har jeg mistet forstanden?

Den har jeg mistet for lengst, så det er greit! :D

Den underfladiske (dypere) delen av deg selv, derimot, innser kanskje at dette ikke er så dumt. Jeg gjør i det minste noe jeg har lyst til, og bidrar på min egen, skrudde måte til samfunnet. Kanskje det får deg til å tenke litt på dine egne valg, og du innser kanskje at det egentlig ikke fins noe rett og galt.

Verdier i livet

Altfor mange mennesker er blindt opptatt av penger. Det er ingen hemmelighet at mye penger kan medbringe en rekke fordeler. Men jeg har innsett at man ikke trenger penger for å være lykkelig. Penger er ikke deg. Du er deg. Hvem bryr seg om hvor mye penger du har? Eller hvor lite? Penger er bare noe man har, eller ikke har. Du er fortsatt deg. Jeg måler ikke min lykke etter hvor mye penger jeg har. Jeg har et avslappet forhold til penger. Når tiden er innne, etter mye hardt arbeid, vil pengene komme før eller siden uansett.

I mellomtiden skal jeg jobbe målrettet og fokusert med denne bloggen først og fremst. Jeg er opptatt av å skrive artikler som kan hjelpe folk med å utfordre og utvikle sin tankegang og egenskaper. Og jeg er allerede godt i gang. Jeg har til intensjon å fortsette med dette i mange år.

Noen anbefalte meg å trygle om å få jobben på Kiwi tilbake igjen. For meg er det et prakteksempel på denne overfladiskheten jeg snakker om. Det er mange grunner til at det ikke er «så enkelt». Jeg verken vil, bør, kan, skal eller må. Jeg har en viktigere oppgave i livet. Andre kan sitte i kassen på Kiwi. Jeg sitter heller på mitt beskjedne hjemmekontor og bidrar med noe som gjør forskjell i verden, på en måte som er unik for meg. På en måte hvor jeg selv bestemmer hvor mye jeg vil jobbe hver dag, når jeg skal jobbe og hvor.

Så ved å ha sluttet på Kiwi, og dermed markert slutten for mitt liv som jobbslave, er jeg igjen meget tilfredsstilt og takknemlig, bare for å leve. Jeg er i ferd med å oppnå en dypere takknemlighet enn jeg noensinne har følt før. I stedet for å bare være takknemlig for å ha et sted å bo, et godt forhold, min 37″-flatskjerm og andre eiendeler, så er jeg begynt å bli mer takknemlig for livet, universet, min bevissthet, mine utfordringer, idéer, tanker og frihet til å velge.

Det er ikke noe galt i å være takknemlig for de første, mer materielle tingene jeg nevnte, men det er bare snakk om midlertidig takknemlighet. Jeg er ute etter en dypere takknemlighet. Jeg vil føle meg takknemlig og glad hvert sekund. Jeg vil ikke bli sur og oppgitt over livets små problemer.

Law of Attraction

Hvis vi skal gå litt inn i filosofien til Law of Attraction her, så er det vesentlig å skjønne at Universet vet hvem du egentlig er. Det nytter derfor som regel ikke å prøve å «ønske seg noe» ved hjelp av Law of Attraction, hvis ikke du virkelig mener det og tror på at det kan skje. Hvis du bare er «relativt takknemlig» (altså over materielle og overfladiske ting), så lurer du ikke Universet heller. Du kan prøve så mye du vil, men for å begynne å bruke Law of Attraction bevisst til din fordel, er det grunnleggende å føle seg takknemlig tvers gjennom. Altså på et mer dypere nivå, og helt upåvirket over situasjonen du befinner deg i. Og det kan være lettere sagt enn gjort.

Det er synd å se at mange, kanskje de aller fleste, går rundt uvitende om dette, og sitter fast i sitt eget Law of Attraction-mønster. Man oppnår det man forventer å oppnå. Men det er faktisk mulig å forvente mer. Mye mer.

Hvis du også vil begynne å føle deg takknemlig på et dypere nivå, ta litt tid for deg selv til å bare tenke gjennom ting. Steng omverdenen ute litt, se ut vinduet, gå en tur i parken, skogen, byen eller hva det måtte være. Det er så mye å være takknemlig for! Bladene på trærne, vannet, gresset, luften du puster, stjernene på nattehimmelen, universet, og det faktum at du er til for å oppleve det hele. Tenk på det? Du er en av en million. Eller skal vi si multimegazillitrillion. At akkurat du vant kappløpet til livmoren den gangen dine foreldre bestemte seg for å kose seg litt, er helt utrolig i seg selv. Nå fikk du kanskje noen rare bilder i hodet, men sånn er det. :) Det faktum at du puster, at hjertet ditt slår og at alt fungerer som det skal er ikke noe man bør ta for gitt. Det er helt utrolig! Du er fantastisk! ;)

Så hva har vel en jobb fra eller til å si i den store sammenhengen? Hvem sier at du ikke bare kan si opp hele jobben og begynne å følge drømmene dine? Innse at også du kan være takknemlig uten jobb. Det er kun opp til deg å ta valget. Universet venter på deg. Hva venter du på?

Legg igjen en kommentar