Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
Etter å ha lest Jonas’ ønske om å bli nakenmodell begynte jeg å lure på hvorfor i all verden han ville gjøre noe sånt. Er ikke det et litt «tullete» mål? Hva vil det hjelpe med liksom?
Så kom jeg til å tenke på at svaret er jo innlysende. Hvis du tør å stå som nakenmodell, tør du jo ALT. Ser du virkelig for deg at du først overkommer barrieren av å stå som nakenmodell, for så ikke å tørre å sjekke opp en jente etterpå?
Viser du først frem utstyret ditt for de store massene, har du etterhvert nokså lite å skjule.. Ja altså.. øh.. Poenget er at du skjuler det ikke – lite eller stort. 
Har du noengang hatt en nær-døden-opplevelse, for så å få et rush av glede og takknemlighet over å være i live, hvor du har følt at «ingenting» er noe problem og du kunne gjort alt? Jeg har ofte lurt på hvorfor ikke folk lever sånn hver eneste dag…
Etter å ha blitt beglodd naken for første gang ville du nok fått en lignende følelse. Og når du lever uten frykt, lever du et veldig godt liv. FEAR er ikke noe annet enn False Evidence Appearing Real, som de sier. Det er noe man bare lager seg i underbevisstheten. Noe man innbiller seg selv så sterkt at det føles virkelig. Og det er en naturlig og i mange tilfeller nødvendig følelse. Problemet oppstår når vi knytter følelsen av frykt opp mot ting som definitivt ikke dreper deg.
Ville det drept deg å smile til en fremmed?
Ville det drept deg å innlede en samtale med en fremmed?
Vil du dø av å holde et foredrag?
Vil dine indre organer eksplodere av å vise dine ytre organer?
Og så tenker du kanskje:
«…?!?!?!? JAVEL?!?!? Hvordan kan du si at jeg bare skal kle av meg og skrike «WOOHOOOO» når jeg er så stygg / feit / tynn [sett inn unnskyldning]…?!?? Er du bare en kåt drittunge??????»
Oh dear… 
Vel, hvis du ikke føler deg komfortabel i din egen kropp akkurat nå, bør du ikke nødvendigvis begynne å strippe foran Kongehuset og løpe naken tvers over Karl Johan. Du trenger ikke å begynne rett på de avansertes nivå.
Men hva skal til for å få den kroppen du vil ha? Trening.
Og hva er noen positive sideeffekter ved å trene? Tja… Bedre helse og økt selvdisiplin?
Er trening godt for din personlige utvikling? Ja, selvsagt! Kroppen din vil overfylles med endorfiner, som fyller hjernen din med nettopp den euforiske følelsen du trenger for å gladelig kaste klærne.
Og du vil se bra ut. Mål? Å ikke gi seg før du ser så lekker ut at du virkelig føler du kunne ha kastet klærne.
Det spiller liten rolle om du mener du er for feit eller for tynn. Du må bare tilrettelegge treningen etter dine behov.
Og derfor burde vi alle bli nakenmodeller! 
PS. I tilfelle dette innlegget skulle leses av et brødhue (det forekommer, men hører sjeldenhetene til), får jeg vel understreke at den underliggende beskjeden her, er at hvis det er noe spesielt du føler du virkelig aldri kunne gjort, er det sannsynligvis et tegn på at det nettopp er noe sånt du bør gjøre, fordi det er her du trenger å vokse. Ta dog ikke dette innlegget bokstavelig. Glabladet tar ikke ansvar dersom det nå blir en mediabølge av overskrifter som: «Gal nakenpsykopat pågrepet», «Blottet seg foran kongehuset» etc.
Hva føler du selv at du virkelig aldri kunne gjort? Kan du se fordelene av å bevege deg sakte men sikkert mot å gjøre noe sånt likevel?
