Hvilke tanker gjør du deg når du står ved livets ende, i en situasjon hvor du vet at «nå er det slutten»? I en sånn situasjon vil de fleste av oss begynt å reflektere over livene vi har levd. Tenk deg så, at du på utrolig vis klarte å unnslippe døden og få en ny sjanse… En ny sjanse til å leve livet på en måte som gir større mening, og ikke minst: Til å dele tankene som fløy gjennom hodet ditt da du trodde skjermen skulle bli svart, med påskriften «Game Over»… for å inspirere oss som ikke har fått en slik påminnelse på en stund.
Selv har jeg hatt noen «nær døden»-opplevelser, som har fått meg til å innse hvor glad jeg er for å være i live og hvor kjipt det ville vært å hoppe av i svingen (høhø)…
Selv bare nå nylig, da jeg ble midlertidig lam i venstre hånd (og takk for det, siden jeg er høyrehendt), innså jeg hvor lett det er å ta helsen og normale kroppsfunksjoner for gitt. Det var rimelig kjipt å ha en ubrukelig hånd, selv om du kanskje ikke skulle trodd du var så «avhengig» av sidekick-hånden din. Og da gikk tankene fort over til de som har det enda verre enn meg… Heldigvis kan jeg rapportere at hånden begynner å bli helt normal igjen nå.
Anyroad, poenget med dette innlegget var å dele historien til én av de som har hatt en slik nær døden-opplevelse…
Ric Elias satt på første rad på Flight 1549, flyet som krasjlandet på Hudson-elven i New York i januar 2009. Hva gikk gjennom hodet hans da det fortapte flyet gikk ned? Hvis du tror han lærte noen viktige lekser som f.eks. hvor bortkastet det er å la egoet komme i veien og «ha rett» hele tiden, så har du helt… rett. 
