Idol: (Ingen tittel)
Skrevet av Sindre | 26. juni, 2009Dette er bidrag nr. 8 til Glade Talenter 2009, skrevet av deltakernummer J846.
En dag jeg var deppa, sliten og lei
kom jeg over glabladet skrevet av deg.
Det stod et par ting der som nådde frem i en fei
Og vips kom en ny holdning over meg.
Jeg måtte se det, føle det på kroppen.
At ikke kun jeg var alene om å ha det skranglete i toppen.
Overeksponert av mitt og meg.
Allkivel var tanken der, hvem er jeg?
Rykter, omdømme, venner og bekjente.
Alle var borte , igjen satt ei jente.
Naken, beglodd og med mange tabber.
Hvor ble dere av, livets knagger?
Alt om moral,sosiale antenner samt snill pike, var blitt borte.
Jeg trengte tips og tro meg det måtte skje fort det.
Så jeg leste, jeg gråt og jeg lo og jeg falt.
Så lukket jeg uroen i meg og gjorde det kaldt.
Jeg gjorde negativt frossen som isen i frysa.
Jeg pushet negativ vekk og igjen stod lysa.
Jeg tenkte at nå er det kun positivt som gjelder.
For dette har jeg høstet de søteste karameller.
Jeg smiler hver eneste dag til fremmede folk.
Følelsene mine trenger ikke lengre noen tolk.
Jeg har utstråling som smelter de tøffeste klipper.
Jeg vet at livet seiler videre , men nå er jeg min skipper.
Fortjener denne deltageren (J846) å gå videre?
- Nei, helst ikke. (60%, 12 Stemmer)
- Ja, definitivt! (25%, 5 Stemmer)
- Kanskje... (15%, 3 Stemmer)
Antall stemmer: 20
Loading ...
Dette innlegget er en del av konkurransen «Glade Talenter». Innlegget presenteres som det ble levert, og ingen redigering er foretatt. Om konkurransen… | Om dommerne…
Del på Twitter | Del på Facebook |
Send til en venn | 
Skriv ut
Dette innlegget ble publisert av Sindre på fredag 26. juni 2009 klokken 14:00 i kategoriene: Glade Talenter,
Her virker det som om du har misforstått oppgaven noe veldig. Jeg vil på ingen måte si at dette er en tekst som passer inn på Glabladet, bortsett fra at jeg småsmilte litt her og der, gav det meg veldig liten verdi. Språket er kurant, på tross av litt merkelig bruk av setninger. En setning behøver ikke nødvendigvis slutte, selv om du skifter linje. Diktet er heller ikke veldig bra, en del bruk av nødrim og noen litt merkelige formuleringer. Men det var så absolutt ganske morsomt.
Diggbart. Gotta love den kreativiteten du viser her. Og det er første gang en anonym jente skriver dikt til meg. Spesielt dikt som inneholder skildringer om «nakenhet»… *kremt*… Dette Glabladet-greiene begynner endelig å betale for seg. 
Åpenbart har du jo allerede epostadressen min, så hvis du vil begynne å sende illustrasjonsbilder… 
Anyway, dette var dessverre ingen diktkonkurranse, som de to andre GENIALE meddommerne mine har påpekt. Gi dem en stor applaus alle sammen! (Klunk meningsløst på tastene… eller noe.) *Trampetast!!*
Sånn ca. på søndag vil det annonseres på bloggen hvilke deltagere som går videre, og ny oppgave vil bli utdelt til de «Fantastic 4″. Det er allerede mange i denne konkurransen jeg ser frem til å høre mer fra, så jeg gleder meg til runde 2. Men nå er det helg, og jeg oppfordrer alle deltagere, dommere og lesere til å ta seg litt velfortjent fri og nyte finværet!
Stay tuned. 
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |
Jeg tror dessverre forfatteren av dette diktet har misforstått oppgaven litt. Det finnes heller ingen tittel her, noe som jeg savner. Men jeg liker diktet og dets budskap. Forfatteren har helt klart talenter innenfor diktskriving, det er det ingen tvil om! Teksten er ikke noe jeg kunne forventet meg å finne på Glabladet, men jeg synes personen som har skrevet dette diktet virkelig har talenter innenfor skriving, så jeg tror hun kunne kommet med mange bra innlegg hadde hun forstått oppgaven riktig.