Dette var et poeng jeg prøvde å få frem ved flere anledninger på Glabladet.
– «Hvis jeg kan klare det, kan du.»
Jeg synes ikke det utsagnet står seg like godt i dag.
«Klarer du en, klarer du to?!» Flere enn meg som får assosiasjoner til Kjell Ingolf Ropstads geniale uttalelse her? Hvilken forutsetning har man egentlig for å komme med slike fantastisk generaliserende utsagn?
Meningen med å legge vekt på dette, var at jeg er bare en vanlig kar – det er ingenting spesielt ved meg som gjør at jeg skal klare å tjene penger og å leve av blogging, som gjør at ikke du også kan.
Jeg hadde ingen teknisk kunnskap what-so-ever. Likevel tilegnet jeg meg sakte men sikkert den kunnskapen som måtte til for å få drømmen i gang, og alle «hemmelighetene» til å kunne tjene penger på blogging (eller på internett generelt.)
Det krevde innsats. En innsats som var utfordrende, men også gøy og nesten «lett» – fordi jeg var så sinnssykt dedikert.
Og DER har vi det!
Jeg var dedikert som faen.
Jeg hadde brent broene bak meg.
Det var no way at jeg kunne komme krypende tilbake til noe arbeidsliv eller A4-tilværelse nå! «No turning back!»
Ikke ville jeg det heller. Men om jeg hadde «måttet»..? Nei. Bare… nei!
Men dette er en utrolig vesentlig faktor.
Det er mulig at du ser det samme potensialet og lar deg inspirere av muligheten til å være sin egen sjef via å bruke internett/PC som «kanal» for å tjene til livets opphold. Spesielt når du ser en ung kar i 20-årene som driver og gjør akkurat dette! Da kan du få et snev av følelse av at det kan være håp for deg også!
Og det KAN det være. Jeg kjenner fortsatt til flere som fikk startet sine blogg- og internettkarrierer takket være inspirasjon og veiledning av meg. Mange av disse har jeg god kontakt med enda, den dag i dag.
Og ikke en gang få meg til å begynne om alle Viral’o’Mania-kopiene som kom i kjølvannet av meg. 🙄
Så det hersker liten tvil om at noen av de jeg «traff», hadde den riktige forutsetningen for å klare det.
Men du må ha en DRIVKRAFT.
Du må ha en genuin, overordnet motivasjon (=grunn) for HVORFOR du ikke bare skal prøve dette, men gå helhjertet inn i det og klare det også.
Litt av poenget med «hvis jeg kan klare det, kan du», var, fra min side, å inspirere andre til at hvis en helt alminnelig gutt (jeg var 22 da jeg startet) uten noen spesielle forutsetninger (som f.eks. utdannelse innen feltet) kan klare det, så er det «håp for alle».
Det gikk kanskje også litt på min egen selvfølelse som jeg hadde dannet som følge av livet frem til den tid. Jeg var ingen spesiell. Jeg utmerket meg liksom ikke på noe spesielt vis.
Vel… Det er feil.
Det var mye spesielt ved meg.
Min måte å skrive på, min måte å se ting på, mitt øye for detaljer, min smak, min humor, mitt tegnetalent, min musikalitet… I det hele tatt var det mye, men selvtilliten min var ikke helt der.
Poenget mitt er at du har din egen historie, du også. Du har dine talenter, ditt unike ståsted og dine erfaringer og opplevelser. Og kunnskap. Det du eventuelt mangler av kunnskap, kan du tilegne deg.
Men har du en øvre og krystallklar motivasjon og grunn til hvorfor du skal gjøre det?
Det er spørsmålet.
Finn ut av det først – uansett hva du gjør i livet.
Vær klar over hva som er grunnen din. Ikke bare følg saueflokken. Det er det aller viktigste – hvis man vil være en «suksess».
If you ask me. 🙂
Åh, du er spot on mtp. det jeg føler rundt det å jobbe for noen andre! Tror den motivasjonen bidrar til at man jobber på litt til når andre folk gir seg, fordi man skal ikke «mislykkes» om det blir riktig ord å si. Når det å feile blir uaktuelt så finner man alltid litt ekstra energi til å gå den siste mila også. Tror det er mange som er utrolig nær ved å lykkes når de gir opp. 🙂
Å aldri mer jobbe for noen andre var den viktigste motivasjonen jeg hadde back then!
Jeg hadde ikke noe annet valg – jeg «måtte» klare det. Kanskje det var nettopp det som skulle til.
Tror det er altfor mange som gir opp rett før de ville oppnådd stor suksess ja. Har faktisk skrevet om akkurat det temaet før også. Skal se om jeg kan grave det frem fra «glarkivet» etter hvert. 😀
Som Liv-Runi skriver, spot on her Sindre 🙂 Og jeg er jo en av de som startet pga av deg og at du viste at det faktisk var mulig for en hvermansen (med sin egen historie) å skape noe på nett og til og med tjene penger på det. Det tok imidlertid laaaaang tid før jeg klarte å tjene noe særlig penger, men jeg gav ikke opp, og omsider dro momentumet til! Jeg har imidlertid i løpet av de 10 årene jeg har blogget, sett så vannvittig mange som har startet blogger etter å ha blitt inspirert av meg igjen, men som slutter etter under 1 år.
Men ja, takk for inspirasjonen og 10 år med blogging! 🙂 Har ikke tjent noe i nærheten av deg, men det har vært en liten hyggelig ekstra slant i måneden og ikke minst har jeg hatt det veldig morro med bloggen gjennom disse årene. Blitt kjent med mange nye mennesker innen et felt jeg intersserer meg for.