Denne overskriften er bare delvis sann, for uten forandring og nye hendelser ville vi dødd av kjedsomhet. Likevel er det en stor del av oss som hater det nye. Særlig forandring på våre holdninger, identitet, og hva vi alltid har trodd på. Det burde vært som i gamle dager, da var alt så mye bedre. De gode gamle dagene!
Å endre tankemønster er svært vanskelig for mange. Jeg ble svært frustrert en dag hvor jeg så på en debatt på TV2. Politikeren Bjarne Håkon Hanssen hadde gått ut i VG og fortalt at Snåsamannen hadde kurert sønnen hans. Dette var visst både uansvarlig, uproft og farlig å fortelle i media? Jeg har spekulert på hvorfor dette var så galt? Ingen av argumentene har fått meg til å forstå noe annet enn at vi hater det som er nytt, og det vi ikke forstår.
Ser dere tilbake på historier i fra gammelt av, var nye ting og forandring noe av det verste vi visste om da også. Mannen som påsto at jorda var rund ble drept, og det samme hendte med Jesus. Han kom med nye ideer og forandring til verden. Selv om det eneste han gjorde var gode handlinger, resulterte det med døden.
Vis nysgjerrighet til det nye
Grunnen til vårt hat til det nye, er redselen for å ikke være like betydningsfulle som før. Bare se på alle legene og ”ekspertene” som hatet oppmerksomheten Snåsamannen fikk. Jeg skjønner dem for så vidt også. En stakkar lege som kanskje har brukt hele livet sitt på å forske på medisiner, føler seg sikkert latterliggjort av en som ikke bruker annet enn hendene sine.
Vi mennesker har et stort ønske om å være betydningsfulle. I stedet for å vise nysgjerrighet for nye ideer vil vi heller feie dem bort. Folk som er høyt ansett, eller er eksperter innenfor et område, har kanskje enda vanskeligere for å godta det nye. Særlig hvis det truer kunnskapen de har fra før. De har knyttet kunnskapen opp mot seg selv, og føler nye ideer som en trussel i mot sin identitet. Selv om du er en ekspert, kan det faktisk hende at det dukker opp bedre ideer og teorier enn hva du selv har troen på. Verden er i så stor utvikling at det kommer til å skje mange forandringer. Ditt nåværende forståelsessystem kommer til å få mange nye utfordringer og forandringer. I stedet for å bruke tid på å kjempe imot det nye, så kan det kanskje være lurt å prøve å forstå det i stedet.
Verdens ”beste” råd og unnskyldning!
En av verdens mest brukte unnskyldninger for å unngå forandring er:
”Jeg er meg bare selv”.
Verdens ”beste” råd er: ”Bare vær deg selv”.
Jeg må innrømme at jeg misliker dette ”være meg selv”-pratet. Det er kanskje verdens mest brukte råd, men det sier ingen ting om hvordan man skal fikse på noe. Jeg vet ikke hvem jeg selv er? Hvordan skal man vite hvordan man skal være seg selv? Er du deg selv hvis det virker kjent i fra før? Er du deg selv hvis du har vært heroinmisbruker i 10 år, og du tar en sprøyte? Eller var du deg selv når du ikke var heroinmisbruker, og gikk på barneskolen?
Sannsynligvis er du deg selv uansett hva du gjør. Hvis da ikke noe merkelig skjer, og du transformeres inn i en annen menneskekropp. Da kan vi begynne å diskutere om du er deg selv? Nå har jeg enda til gode å oppleve kommentarer som: ”Jøss, vet du, i går forvandlet jeg meg til Dan Børge Akerø”.
Jeg skjønner at mange kanskje mener at det er bare å oppføre deg som du alltid har gjort. Det kan sikkert være et godt råd for noen, men hvis du selv ikke føler at det har hjulpet deg noen vei, er det ingen grunn til å fortsette med det samme. Hvis du har gjort noe som ikke har fungert over lengre tid, så er du nødt til å gjøre noe nytt. Det betyr at det må forandring til.
Oppsummering
En som sier at han bare vil være seg selv, sier egentlig at han ikke vil prøve noe nytt, og er redd for å bryte komfortsonen sin. Det er egentlig bare en dårlig unnskyldning. Vær nysgjerrig på det nye. Ta deg tid til å lytte på nye ideer. Ha et åpent sinn! Det er det nye som fører oss fremover. Det er sannsynligvis forandring som skal til for å få ”the mad kickass life of you’re dreams!”
