Pensjon er et konsept jeg ikke forstår. Jeg har tross alt gått inn for å skape en jobb som er gøy å holde på med, som gjør meg glad og som har potensiale til å tjene meg mer enn jeg ville tjent i en vanlig jobb. Jo mer jeg fokuserer på å være glad og takknemlig i dette øyeblikket, jo bedre blir livet mitt. Med denne utviklingen, innen jeg fyller 40, vil jeg tjene en formue mens jeg sitter i en solstol i et varmere land. Hvem i sitt rette sinn ville pensjonert seg fra det?!
Hvorfor ikke fokusere på å gjøre noe du elsker her og nå, fremfor å se frem til en pensjonisttilværelse hvor du «endelig kan være fri»? Hvis livet ditt suger i dag, vil pensjonisttilværelsen din også suge, fordi hvordan du føler deg i dag er en ypperlig indikator på hvordan du vil føle deg i morgen. (Hvis jeg akkurat sparte deg for mange år med kjedsomhet, på forhånd takk for din donasjon.)
Mennesker som kun lengter etter sin pensjon har ennå ikke innsett at fremtiden er en projeksjon av hva de føler akkurat nå. Inntil de skifter perspektiv er dette så bra som det blir.
Livet suger ikke når du gjør noe du elsker. Du trenger ikke «pensjonere» deg når du gjør noe du elsker. Folk antar at pensjon vil gi dem friheten til å gjøre som de vil, mens i realiteten er de er fri til å gjøre som de vil her og nå.
Hva elsker du å gjøre? Gjør det! Det du elsker å gjøre er et sterkt hint om hva det er meningen du skal gjøre.
Du er stjernestøv som opplever en midlertidig fysisk tilværelse på planeten Jorden. Et liv av glede bør være ditt mål. Skulle det være en overordnet mening med livet, er det nærliggende å tro at vi er her for å benytte våre unike talenter til å gjøre verden til et enda mer fantastisk sted, og at det er meningen å fortsette å gjøre dette resten av livet. Dette er ikke en sti av ofring, men en sti av lykksalighet.
Kun det nåværende øyeblikket eksisterer.
Fremtiden er en illusjon.
