Idol: Kunsten å sette grenser
Skrevet av Sindre | 01. juli, 2009Dette er bidrag nr. 11 til Glade Talenter 2009, skrevet av deltakernummer J172.
Utsagnet ”det er ikke mitt problem” er ofte forbundet med uansvarlige, lite hjelpsomme eller bare 100% kjipe mennesker som har null interesse for noe annet enn seg selv. Disse arrogante og tafatte menneskene skyver ansvaret på alle andre, og det er gjerne de som ikke vil gjøre noe uten å få noe til gjengjeld. De blir lett oppfattet som frekke og pompøse, og dette er ofte en holdning man sjelden har noe til overs for.
For en fantastisk egenskap, tenker jeg.
Har du tenkt over at det er folk som faktisk ikke aldri klarer å si ”det er ikke mitt problem”? De som aldri klarer å si nei, eller å finne på en god unnskyldning? Resultatet blir at de sliter seg ut på grunn av alt kjas og mas, som de egentlig ikke hadde trengt å si ja til. De klarer simpelthen ikke klarer å sette grenser for seg selv ! Hvis man fjerner litt av ”drittsekk-stempelet”, denne holdningen jeg snakket om tidligere, så kan den egenskapen de har, være svært så nyttig iblant. For anledninger vil komme…
La oss si at du jobber fulltid, har en haug med unger og tidsklemma puster deg i nakken hvert eneste minutt i løpet av uka. Lørdagskvelden kommer, du er MAX sliten, og din gode – og til tider, svært hjelpeløse nabo spør om du vil hjelpe til med å flytte… Det du har gledet deg til hele uka, nemlig tid med familien, går plutselig i vasken! Det aller første som slår deg er at ”Sorry, kompis, det er ikke mitt problem”. Men samvittigheten gnager deg i stykker, så du sier ja likevel… (!) Synes du det er riktig?
Forpliktelser VS forventninger
Kanskje denne naboen krever litt vel mye? Kanskje denne replikken ”det er ikke mitt problem” var nøyaktig på sin plass!? Vi bruker unnskyldninger sikkert hver eneste dag. Man TRENGER unnskyldninger for å kunne skjerme seg mot andres forventninger! De fleste av oss er oppvokst med forpliktelser, men en annen ting er andres forventninger til DEG. Det er viktig at du ikke blander forpliktelser med forventninger. Det er også viktig å sortere disse forventningene som omgivelsene har dannet rundt deg. En unnskyldning blir dermed en slags ”gyldig grunn” til slippe nettopp en slik forventning. Hvorfor skal man egentlig bruke tid på noe du hverken har lyst, har tid eller ork til ? Jeg velger å ta med en historie fra ”the real life”.
Du ser meg beine pesende gjennom Oslo`s mest travle kjøpesenter, i den meste travle tiden av døgnet. Jeg har den nazi-tunge bagen som ser ut til å kunne sprenge når-som-helst! Jeg løper rundt, helt målbevisst, og jeg har et helt bevisst «stopp meg, og du er død” -blikk. Togbilletten, har jeg nærmest klistret til panna mi… – Og likevel klarer h*n å tenke at henne skal jeg stoppe og spørre om hun vil være med på en eller annen spørrekonkurranse om blablabla…
Hva ville du gjort? Skal jeg begynne å bable og fjase med denne personen om ting jeg absolutt ikke har tid til, og i tillegg gi meg selv en saftig garanti på at jeg ikke vil rekke toget!? Jeg valgte selvfølgelig å ignorere det stakkars mennesket, men FOR en befrielse det hadde vært å si at ”sorry, men det er ikke mitt problem”. I ettertid ser jeg at den letteste og den beste unnskyldningen hadde vært å bare si at jeg er nødt til å rekke toget.
Unnskyldninger er en ren og skjær nødvendighet.
Det er ikke meningen at du skal si ja til absolutt ALT. Du kan ikke belage hele livet sitt på å behage alle andre! Andre kommer ikke til å passe på at du ikke strekker deg for langt, fordi det er heldigvis/uheldigvis bare du som kan.
Så hva skal du gjøre?
Kunsten er å finne en unnskyldning som blir godtatt med en gang, og som man ikke kan si noe videre på… Hvis man blir fristet til å si ”det er ikke mitt problem”, kan du få problemer. Jeg tror de fleste ville blitt provosert av et slikt svar. Du må altså formulere deg på en annen måte. I tillegg, må det være en BRA unnskyldning.
Her er en liste over bra unnskyldninger:
- Jeg må dessverre jobbe.
- Jeg må dessverre til legen.
- Jeg må dessverre passe barna.
- Jeg må dessverre kjøre noen hit og dit.
- Eller ganske enkelt ”Jeg har en annen avtale.”
Jeg mener ikke at du skal lyve på deg masse historier, men folk tenker ikke på at du kanskje har andre behov eller ønsker, de tenker på hva som er deres MÅL. Hvis målet er å selge noe til deg, påfører de deg en slags falsk ”forpliktelse” for å oppnå målet sitt. Løsningen blir derfor å erstatte den ene forpliktelsen med en annen.
Jeg har stor tro på at hvis man gir til andre vil man få mye tilbake. Men, det er viktig å ta vare på seg selv i prosessen! Du må ikke gape over for mye. Gjør du det, vil du kanskje ende opp som han her… Og det vil du vel ikke?
Det er viktig å ha det gøy i livet, men ikke på bekostning av andre. Det er også viktig å ta vare på andre, men ikke på bekostning av deg selv. Alt er en ren balansegang. Det jeg vil formidle er at du kan ikke leve alle andres liv, du må gi deg selv sjansen til å leve ditt eget. For å gjøre det, må du kjenne kunsten å sette grenser.
Fortjener denne deltageren (J172) å gå videre?
- Ja, definitivt! (81%, 38 Stemmer)
- Kanskje... (13%, 6 Stemmer)
- Nei, helst ikke. (6%, 3 Stemmer)
Antall stemmer: 47
Loading ...
Dette innlegget er en del av konkurransen «Glade Talenter». Innlegget presenteres som det ble levert, og ingen redigering er foretatt. Om konkurransen… | Om dommerne… | Om oppgavene…
Del på Twitter | Del på Facebook |
Send til en venn | 
Skriv ut
Dette innlegget ble publisert av Sindre på onsdag 01. juli 2009 klokken 10:00 i kategoriene: Bevissthet, Glade Talenter, Humor, Inspirasjon, Selvutvikling, Verden & Samfunn,
Dette var et helt utrolig bra innlegg! Og jeg er så enig i alt som blir sagt her. Dette er uten tvil et av de aller beste innleggene i konkurransen, og definitivt skikkelig Glabladet – kvalitet. Innlegget har et veldig viktig budskap, og mange har nok behov for å lese dette. Altfor mange klarer ikke å si NEI, klarer ikke å sette grenser for seg selv og gjør alt som blir forventet av omgivelsene. Men det å faktisk klare å si nei og sette grenser for seg selv er alfa og omega hvis man skal leve et godt liv. Kjempebra skrevet!
Her er det altfor mye skrivefeil, og slurven gjør innlegget skikkelig tungrodd. LES igjennom innlegget før du poster det, dette er utrolig viktig. Du mister uhorvelig mye troverdighet når det er såpass kort mellom skrivefeil/feilformuleringer osv. Dette til side, så er budskapet meget godt. Det er viktig å ikke ta på se altfor mye, og man kan fort bli utbrent av å være et konstant «Ja-menneske». Bildene dine er greie nok, så ikke helt poenget med apen, men det andre var ikke så dumt. Alt i alt et godt innlegg, hadde det ikke vært for alle disse skrivefeilene. Her trengs skikkelig skjerpings!
Jeg brøt forøvrig tipset ditt og satte ikke grenser den gangen jeg bodde i Drammen og naboen som var sjef for en CD-sjappe ringte meg fra Sverige og sa at han ikke hadde noen som kunne jobbe for ham. Det var en stor tjeneste, som jeg høyst motvillig sa «ja, ok» til. Da hadde jeg akkurat lagt meg i 12-13 tiden på dagen etter å ha gjennomgått en intens jobbnatt, og jeg var så trøtt at jeg var ødelagt! Og det verste var at jeg måtte egentlig bare komme meg opp av sengen igjen umiddelbart hvis jeg skulle rekke frem i tide.
Selv om jeg hadde et hull i grensen min den gangen, har jeg egentlig aldri angret på det. Selv om dette var en situasjon jeg normalt sett, innerst inne, VILLE brukt en «unnskyldning» (sagt det som det var), så skjønte jeg hvor stor knipe han var i, og… Ja, her babler jeg i vei, når absolutt alt står å lese i et tidligere innlegg – inkl. min liste over «pro’s and con’s», som jeg brukte for å evaluere meg frem til «hva som var det riktige å gjøre»:
Enjoy… Antar at moralen er å sette krystallklare grenser, så du vet til enhver tid hva du gjør i «enhver» situasjon. F.eks. lå ALT til rette for at jeg IKKE ville sagt ja til dette, men pga. den spesielle situasjonen han var i, samt min egen magefølelse og hunger etter spontanitet, gikk jeg med på det. Sånn sett kan man jo si at jeg holdt meg innenfor grensen min, selv om jeg ikke satte en grense for akkurat denne situasjonen. Grensene/»hva jeg tillater» er sånn ca. allerede satt, altså. Men i svært spesielle situasjoner finnes det unntak. Som dette.
Og i ettertid ser jeg på dette som et verdifullt og morsomt minne. Så, sett grenser, men ikke undervurder verdien i å gjøre noe litt spontant av og til. Det kan fort bli mer givende enn man opprinnelig tror.
Rigtig dose egoisme er bra. Hjelper jeg andre, forventer jeg å få det samme tilbake. Gjensidig. Går begge veier. Et godt sammerbeid som sirkulerer.Andre årsaker til å hjelpe andre er empati. Spessielt familie og venner forplikter oss til å stille opp uforpliktet. Er da ikke så nødvendig å gjengjelde tjenesten, fordi man har det bra når dem rundt deg i livet ditt også har det bra. Med andre ord hjelper du også deg selv ved å hjelpe andre.
Samtidig er det greitt å ikke gjøre dumme ting som å kreve sin rett alt for mye. Det er rett og slett bare irriterende. Helt grett at du er en løve, og tar det som tilhører deg, men vennligst ikke spis benet til løven ved siden av. Da mister du fort vennskap og konflikter oppstår.
God kommentar, Kim Jonni!
[...] Den siste artikkelen hennes var også bra. Selv ble jeg svært irritert på henne i starten, og lurte på hvilken bitch og egoist som skrev et slikt inlegg. Glabladet skal ikke handle om hvordan man er en drittsekk tenkte jeg. Etter hvert ble jeg ganske så enig og det var en lur måte å skrive på. [...]
[...] Kunsten å selge kaker.. eeh… SETTE GRENSER! [...]
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |
Dette er et «gullinnlegg» i mine øyne. Okey, la meg først si at det var ikke akkurat denne besvarelsen jeg hadde sett for meg hvis noen valgte oppgaven som gikk ut på å skrive om utsagnet «Det er ikke mitt problem». Jeg har selv lenge tenkt på å skrive en artikkel om dette utsagnet, og tenkte da å poengtere at «alt» er «ditt» problem. Av den enkle grunn at hvis noe ikke er ditt problem, blir det heller ikke din løsning. Du kan ikke stenge deg ute fra verden og leve på andres anstrengelser. Da vil du nødvendigvis få mer tilbake av det du «gir», nemlig ingenting. Du vil leve et tomt og trist liv dersom du ikke bryr deg en dritt om andre enn deg selv. Ergo, «Det er ikke mitt problem» er en utrolig dårlig innstilling å ha.
Din artikkel begynner med at du sier at du syns dette er en fantastisk egenskap å ha. Det vekker definitivt oppmerksomheten og hever det ene øyenbrynet mitt litt, og får meg til å lure på hvordan i alle dager du kan si det. En stund lurte jeg på om du selv var et egosvin.
Men så… Så styrer du innlegget inn på akkurat det som var min tanke bak et eventuelt innlegg om samme tema. Du sier bl.a. at du har stor tro på at hvis man gir til andre, får man mye tilbake. Du oppfordrer ikke folk til å være egoistiske, men til å sette grenser. Hvilket forøvrig var ENDA en artikkel jeg hadde tenkt å skrive snart.
Og poenget ditt er meget godt. Du gjør alt riktig for å holde på leseren til å begynne med (ved å mane til provokasjon), for så å gjøre det klart hva du egentlig mener. Jeg elsker det! Dette er ren Sindre-stil. Akkurat som jeg kunne gjort det selv. Og det er sjeldent jeg har sett denne egenskapen hos andre!
Jeg tror også vi er enige i at det er bedre å si noe annet enn «Det er ikke mitt problem». Ikke nødvendigvis unnskyldninger (jeg forbinder unnskyldninger med noe «falskt»), men rett og slett bare si det som det er – og stikke.
Sjekk forøvrig «50 unnskyldninger du kan bruke når sjefen ber deg jobbe ekstra» for inspirasjon til flere unnskyldninger… *Kremt*.
Skamros av innlegg til tross, jeg må nok en gang henge meg opp i litt skrivefeil her og der, som lett kunne vært unngått hadde du sjekket innlegget litt bedre før du sendte det. Ikke så mange feilstavelser, men mer at du kløner det til med ord. Eksempler:
«Har du tenkt over at det er folk som faktisk ikke aldri klarer å si ”det er ikke mitt problem”?»
…og:
«Du kan ikke belage hele livet sitt på å behage alle andre!»
Og så vil jeg avslutte med å rose deg for bildene også. Veldig morsomt artikkelbilde, et av de bedre! Morsomt det andre bildet og. Det er definitivt et sted jeg ikke ønsker å være. Igjen, sinnssykt bra levert. Bli bevisst på småpirkeriet mitt, så har jeg til slutt ingenting å «ta deg» på.