Våre mørke sider: Det gode vs. det onde

Jeg følger opp forrige innlegg med et som kanskje vil overraske noen, i forhold til det jeg skrev i det forrige. Det jeg ville få frem i forrige innlegg var at det aldri er en god idé å være rask til å dømme (reagere før man tenker). Det finnes mennesker som gjør dettte «by default», mennesker med lav intelligens, som omtalt i forrige innlegg. Men i særegne situasjoner kan det samme utspille seg for noen som ikke er kjent for slik oppførsel.

Vi har alle våre mørke sider

Jeg tror mennesker som regel er grunnleggende like. Jeg tror vi alle er i stand til å begå gode gjerninger, så vel som grusomme. Heldigvis lever vi i et sivilisert samfunn og ser derfor veldig lite til det fryktelige og sjokkerende. Men nyhetene fråtser i dette. Det er dette som «provoserer» oss og vi VIL ha det. Vi følger med på nyhetene hver eneste dag, og det er ikke media sin feil, men min og din. At journalister overhodet har jobb, er takket være alle oss andre.

Vi har skapt oss tidenes skalkeskjul for våre mørke sider. Vi lever i en illusjon om at vi er siviliserte og fornuftige, men nyhetene snakker til en del av vår personlighet som samfunnet ikke lar oss aktivt benytte ustraffet. Krimserier og filmer, groteske, blodige grøsserfilmer osv, har samme nytten. Vi fråtser i andres lidelser, død og fordervelse. Vi mennesker er ikke endimensjonalt «gode». Jeg mener, bare se på nyhetene og på historien.

Mange følte et rush av adrenalin 11. september 2001. Selv om de fleste av oss er enige i at det var forferdelig, var det også noe veldig stort, annerledes og omfattende. Den ultimate virkelighetsflykt. Hvis vanlige nyheter gir oss vår daglige dose, ble vi kanskje utsatt for en aldri så liten overdose den dagen. Men noen ble også «høy». De likte det. Det var pirrende. I ettertid har de fleste av oss utviklet en viss fascinasjon for det som skjedde. Bare se på alle dokumentarene som er laget. Det er vår tids Titanic (og med den klissehistorien vi får se i filmatiseringen må jeg innrømme at jeg bare VENTET på at båten skulle synke – filmens høydepunkt.)

Folks avhengighet av nyheter er som kåte skolegutters avhengighet av porno. Det er tryggere og mindre tiltak å beskue fra avstand og ikke delta aktivt selv, ikke sant? De vrangsynte som til stadighet reagerer med «sjokk» og «vantro» på grufulle nyheter (som om verden liksom var et perfekt sted?) kan sammenlignes med kvinnegruppen Ottar som ikke klarer å håndtere det faktum at det finnes penere kvinner enn dem selv, og dermed protesterer høylytt med håpløse nødsargumenter. Men der alle ser at Ottar driter seg ut, hva med Ola og Kari Nyhetsnarkoman?

The dark side kan tirres frem over tid – eller drikkes frem på et blunk…

Utsetter man noen for nok press, gjerne i form av fysisk eller psykisk lidelse over tid, kan enhver «klikke». I mange tilfeller utsetter man seg selv for akkurat dette, og det er da det skjer. Den kjekke, hyggelige gutten som drepte kjæresten. Eleven som utførte en massakre på sine medelever, etc. Det du trodde aldri kunne skje. Og alt sammen fordi han utsatte seg selv for en psykisk helseskadelig situasjon altfor lenge.

Alkohol påvirker oss i den forstand at vi kommer nærmere vår kjerne. Fordi vi er siviliserte og fornuftige går dette som regel bra og vi har det kjekt. Men det skal også mindre til for å havne i feil humør og reagere før man tenker. Ja, det kan til og med skje de som aldri oppfører seg sånn til vanlig. Selv de som opptrer mest rolig og avbalansert, som virker smarte og reflekterte. Dette skyldes som regel en form for usikkerhet. Det er mange som er litt usikre, men som skjuler det godt til vanlig. Det er forskjellige grader av usikkerhet, så i de fleste tilfeller er det ingen grunn til bekymring. Men det finnes selvfølgelig unntak.

Vi vet alle at misbruk av alkohol, røyk eller narkotika ikke er bra for kroppen i det lange løp. Det er dog mindre fokus på psykiske tilstander man fortsetter å oppsøke. Dette kan også bli en avhengighet som i verste fall kan påvirke oss fatalt. Som f.eks. å «abonnere» på et dårlig forhold over lengre tid, la seg utsette for mobbing, etc. Det vil bare bli verre og verre. Kombinert med alkohol eller andre rusmidler, med tanke på det jeg har skrevet så langt, sier det seg vel selv at det kanskje ikke er så rart at grusomme ting kan skje?

Dette er det moderne menneskets utløp for dets mørkere sider og hvordan vi alle er en passiv del av det. Hva skulle vi vel gjort uten levenormer og «hjelpemidler» som øker sjansene for grusomheter, samt påfølgende skremselspropaganda i nyhetene? Når noe grenser mot «perfekt» er vi dømt til å ødelegge det før eller siden. Selv vi som er siviliserte nå ville antageligvis begynt å denge løs på hverandre, av kjedsomhet, om ikke annet.

Selvsagt finnes det andre ting som kan forårsake grusomheter. Her kommer bl.a. religion og psykopater inn i bildet. Men ettersom flere og flere begynner å våkne og innse at religion er vrøvl, samt psykopater er i fåtall og ikke innehar empati og forståelse for andre mennesker enn seg selv, velger jeg å ikke gå mer inn på disse gruppene nå.

Det gode vs. det onde

Så, hva er det egentlig jeg sier? At vi mennesker er 50/50 gode og onde? Vi har bare funnet måter å tilpasse oss på som gjør at vi ser mest av det gode, mens vi har funnet noen elegante skalkeskjul for det onde? Jeg tror ikke det er helt feil å si at det i utgangspunktet var sånn vi ble skapt. Men vi har definitivt utviklet oss.

Jeg tror at nå, mer enn noengang i historien, for mennesker i vår kultur, er de gode følelsene både sterkere og viktigere for oss enn de onde. Vi er faktisk så vant til gode følelser i vårt daglige liv at vi legger spesielt merke til det og gjør en big deal av det når vi opplever noe negativt. Vi VIL ha det bra og vi innser at krig og elendighet fører til en masse unødvendig rot og komplikasjoner som ødelegger idyllen vi egentlig ønsker, så hvorfor stresse med det, lissom? Krig og fred og politikk å’sånn…

Men så lenge vi mennesker eksisterer vil vi aldri se slutten på grusomme hendelser. Jeg har ikke tro på at en «perfekt drømmeverden» ville funket for oss. Jeg tror heller ikke det ville vært sunt. Så lenge vi fortsetter å daue som fluer etter noen år uansett, vil sorg alltid eksistere, og det er heller ikke bra å eliminere denne følelsen fra våre liv. Og hvor vi skal gjøre av oss når vi fortsetter å pule som kaniner uten beskyttelse, ofte oppfordret av ignorante ledere rundt omkring, er et kapittel for seg selv.

Befolkningsvekst er en av vår eksistens største «trusler». Naturen finner stadig måter å hanskes med den på, som HIV, kreft, epidemier, etc… Hva annet forventer du? Planeten er i ferd med å bli overbefolket og ressursene varer ikke evig – ikke på én og samme planet. Det kan ikke fortsette i nåværende tempo så altfor lenge. Men jeg sporer av…

Det jeg egentlig bare ville frem til, var at vi som anser oss selv som oppegående mennesker med omløp i knotten, kan «gå for langt» vi også, og noe annet bør ikke forventes. Alt som kan skje, kan skje. Dette er egentlig nok et innlegg trofaste Glabladet-lesere ikke trenger å lese, men som definitivt burde leses av de som «ikke forstår hva greia med Glabladet er». Det er en grunn for at de ikke har interesse av å lese det som står her. Hvis du, som oppegående leser, finner en diskret måte å henvise dem til dette innlegget på… be my guest. ;)

Drømmen om fred og forsoning

Når alt kommer til alt ønsker de fleste av oss basically det samme, fordi vi mennesker som sagt ikke er så ulike, selv om vi innehar individuelle personligheter. Vi vil ha fred og forsoning. Vi ønsker ikke krangling, intriger og de negative, bitre følelsene som hører med. Vi angrer på mye, men fortsetter ofte å gå i de samme fellene. Det er vår historie, og den går på autopilot.

Ikke la det «siviliserte» samfunnet vi lever i spille deg et puss. Hvis du noensinne føler en dragning mot det mørke og ulovlige, betyr ikke dette at det er noe galt med deg. Vår måte å leve på har utviklet seg raskere enn vår grunnleggende, menneskelige programmering. Det er mer naturlig å ville slå ned en fyr som slenger dritt om deg, enn å overhøre det og late som om det ikke skjedde. Det er mer naturlig å ha sex enn å shoppe på kjøpesenteret. Vi lever i en veldig «fikset» verden…

Men burde vi alle alltid handle på instinkter av den grunn? Jeg håper ingen tror det er det jeg foreslår. Dette er bare mitt synspunkt på hvorfor «uventede», fryktelige ting skjer iblant. Hele Glabladet er dedikert til å tenke positivt og takle en del grunnleggende, instinktive situasjoner på en mer gjennomtenkt, bevisst og sivilisert måte. Sjekk f.eks. dette innlegget samt kommentar nr. 2 for en alternativ måte å håndtere mobbere og folk som prøver å sette deg ut av spill. Men husk at det hjelper ikke å bare lese om slike tips. Man må faktisk prøve det ut i praksis også.

Forvent det uventede – eller enda bedre: Innse at ingenting er uventet… Selv om det er vanskelig å svelge. Forventninger, planer og kontroll… Alt sammen er en illusjon.

Legg igjen en kommentar